torsdag 13. januar 2011

Stønadskalkulasjon

Innvandrere fra lavinntektsland jobber i færre år og mottar trygdeytelser i flere år enn andre arbeidstakere, heter det fra en rapport som er laget av Frichsenteret nylig. Rapporten har ikke som formål å forklare hvorfor dette skjer, men likevel lanseres følgende forklaringsmodell: Trygdesystemet, i kombinasjon med utsikter til lav lønn, gjorde dessuten at den økonomiske gevinsten ved å jobbe var svært lav for mange av innvandrerne. Dette argumentet kjøres fram på bred front i samfunnsdebatten; også som forklaring på at andre personer enn innvandrere ”velger uføretrygd” fremfor å slite i yrker med lav lønn.
Jeg skal la være å score billige poenger på at det systematisk er personer med gode, interessante og innflytelsesrike jobber som fremfører slike synspunkter om ” de andre”. Personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet eller er blitt uføretrygdet kommer nemlig sjelden til orde. Ofte er det også sosialøkonomer som dominerer debatten og fagfeltet enten de sitter i embetsverket som forbereder reformer, forsker på dette og gir råd til regjeringen som attpåtil ledes av en sosialøkonom. Det sosialøkonomiske aksiom som podes inn fra dag en i dette studiet kan formuleres som følger: Samfunnsøkonomifaget legger til grunn at mennesket er et økonomisk rasjonelt vesen som bl.a. har perfekt innsikt i markedet og driver nyttemaksimering.

Personer som står i fare for å bli uføretrygdet er i så fall stønadskalkulerende vesener som både kjenner ytelsesnivået og inngangsbilletten til uføretrygd og utnytter dette til siste trevl. Jeg benekter ikke at det kan finnes noen slike sammenhenger, men det er i enda større grad enn før slik at uføretrygd bare innvilges som siste løsning og etter strenge medisinske kriterier. At folk kjenner ”uføremarkedet” og driver nyttemaksimering er under enhver omstendighet for lettvint og ensidig og skjuler det forhold at de aller fleste ville ha vært en del av et jobbfellesskap og være til nytte om de hadde fått muligheten. I sin nyttårstale ba Kong Harald oss alle om ikke bare ha på samfunnsøkonomiske briller i møtet med frafall fra skolen, arbeidsledighet og uførhet.”Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt – uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem, og legge til rette for å ta dem i bruk.”

Mange og kanskje svært mange kunne ha vært i jobb istedenfor å leve på uføretrygd, men jeg synes at Kong Harald har ansatser til bedre løsninger enn mange andre. Men da må vi ” se” personene tidligere. Løsningen ligger ikke i å gjøre uføretrygden dårligere, men å gripe inn med arbeidsrettede og medisinske tiltak i tide. Dette er også den beste samfunnsøkonomiske løsningen fordi vi da får mobilisert store arbeidskraftsreserver til arbeid og aktivitet.

torsdag 6. januar 2011

NHO s årskonferanse med attføringsfokus

NHOs årlige årskonferanse i begynnelsen av januar hvert år er en mediabegivenhet og brukes til å sette dagsorden fra NHOs side. Her møtes toppledere i næringslivet, politikere, samfunnstopper og noen av oss andre. I år var temaet marsjen ut av arbeidslivet. Attføring og attføringsbedriftene spilte en viktig rolle på konferansen i år. Og det var medlemsbedriften vår iFokus AS i Larvik som var eksemplet.

Jeg vil rette en hjertelig takk til administrerende direktør Tore Rønnild og medlemsbedriften vår iFokus AS som innenfor en meget kort tidsramme fikk fram hva attføring egentlig handler om: Å se hvert enkelt menneske, å bidra til å utvikle mennesker, kompetanse og samarbeid med næringslivet. Tore Rønnild fikk også synliggjort attføringsbedriften iFokus AS som en del av et bransjefelleskap av attføringsbedrifter som må brukes for alt de er verdt både av myndigheter og næringslivet.

Takk også til NHO som slapp fram ulike ”stemmer” og synspunkter i den viktige debatten om hvordan vi kan mobilisere flere fra passivitet til arbeid og aktivitet. NHO kan virkelig lage gode og fremtidsrettede årskonferanser. Likevel er det litt dumt at NHO denne gangen fremstår som mindre seriøse enn de egentlig er når man til dels overdriver og til dels bruker feile tall; jf det som skrives i Aftenposten i dag. Det er for eksempel ikke slik at andelen sysselsatte i Norge går ned og det er heller ikke slik at antallet unge uføre stiger voldsomt. Vi får tro at det er arbeidspresset som har ført til disse overdrivelser. Uansett står Norge overfor store utfordringer med å mobilisere flere til arbeid og aktivitet. Her skal bransjen av attføringsbedrifter bidra både overfor myndigheter og næringslivet og vår hovedorganisasjon NHO.

onsdag 5. januar 2011

Jeg har også tro på Nav-reformen, men…

I et innlegg i Aftenposten nylig skrev fungerende Arbeidsminister Rigmor Aaserud at hun så optimistisk på fremtiden for Nav hvor 2011 blir et avgjørende år: Det er fra nå vi skal kunne se om målet med Nav-reformen blir virkeliggjort: Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, skriver hun i Aftenposten.


I likhet med Aaserud er jeg også tilhenger av Nav-reformen og fremfor alt er jeg enig med henne i at hele poenget med Nav-reformen er å mobilisere flere til arbeid. Samtidig kan jeg ikke unnlate å helle litt malurt i begeret. Regjeringen har jo ikke bare gjort det lettere for Nav og attføringsleverandørene når man har kuttet i stillinger i Nav og antall tiltaksplasser for de aller svakeste.

En annen sak er hvordan Nav skal styres fremover. Nav-ansatte må i dag rapportere på alskens detaljer og man opererer med indikatorer på hva som er gjort og ikke hvilke resultater som er oppnådd. Man teller antall i tiltak snarere enn å måle hvor mange som kommer videre til jobb og hvilke løsninger som gir best resultat for individet. Nav må stille tøffere krav til attføringsleverandørene. I dag soves det i timen, fordi fag resultater ikke vektlegges tilstrekkelig. Nav må derfor få opp kompetansen på de mange som står utenfor arbeidslivet og som trenger fornuftige og skreddersydde tilbud for å komme tilbake i jobb. Den nye Nav-direktøren Joakim Lystad må derfor måles på dette.

I all korthet. Jeg har tro på Nav-reformen, men bare hvis den kombineres med mer faglighet og mer resultatorientering i alle ledd.