onsdag 19. desember 2012

God jul og godt nyttår med fornyet arbeidsinkludering


Takk til statsråd Anniken Huitfeldt som i sin korte tid som arbeidsminister har besøkt en rekke attføringsbedrifter som sammen med privat næringsliv får flere i jobb.  Vi håper og tror at statsråden med selvsyn har sett en bransje som fornyer attførings og arbeidsinkluderingsfeltet gjennom tett kontakt med næringslivet.

 Dette skal det bli enda mer av i 2013 bl.a. gjennom NHO-strategien Ringer i Vannet. En vellykket arbeidsinkludering må nemlig bygge på næringslivets behov for kompetent arbeidskraft og kontinuerlig attføringssupport både av arbeidsgiverne og arbeidssøkerne.

 I en siste blogg i 2012 må det være lov å være litt høytidsstemt:

Jeg tror på en ny IA-avtale – en avtale for mobilisering av partene for bedre inkludering av funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne.

Jeg tror på Ringer i Vannet som en del av denne satsningen.

Jeg tror på tettere og bedre med samarbeid mellom attføringsbedriftene og Nav for å løse vårt felles samfunnsoppdrag.

Jeg tror på at statsråden og Stortinget lander Brofoss-utvalget for å gi retning for fremtidens politikk på området.

Jeg tror i det hele tatt på en fornyet arbeidsinkluderingsstrategi som gir muligheter til flere som sliter i ytterkanten av arbeidslivet, og jeg tror at attføringsbransjen vil være en viktig del av denne løsningen.

fredag 6. juli 2012

Behov for stortingsmelding om arbeidsrettede tiltak


Brofoss-utvalget om arbeidsrettede tiltak greide ikke å samle seg om felles anbefalinger til hvordan fremtidens sektor for arbeidsrettede tiltak skal se ut. Tvert i mot er usikkerheten og uenighetene store, og det foreligger derfor tre modeller for fremtiden. Jeg skal ikke dvele lenge med hvorfor attføringsbedriftene mener at bare modell 1 gir størst nytte for brukerne, samfunnet, næringslivet og samfunnsøkonomien både på kort og lang sikt. Les vår høringsuttalelse her. Vi har et råd til regjeringen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm:

Sett i gang arbeidet med en stortingsmelding med engang. Så kan stortinget som har vist seg særlig aktive og kunnskapsrike på dette området, drøfte dette helhetlig og fatte de avgjørende vedtak.  Ingen er tjent med at dette viktige området ikke får de riktige og helhetlige rammevilkår for fremtiden. Det er bare en grundig stortingsbehandling som kan gi denne retningen.  

onsdag 16. mai 2012

I front for å måle resultater



I går 15.mai arrangerte Johan Andresens Ferd Sosiale Entreprenører seminar om kvalitet, måling og synliggjøring av resultater. En jury kåret årets sosial entreprenør som ble Lyk-Z og vi gratulerer. Men fra attføringsbransjen er vi likevel veldig fornøyd med at PS-hotell på Vulkan var en av de 5 nominerte. Gratulerer til Itas AMB og hotellet med Jørn Walmestad i spissen. Min gamle skøytehelt Knut "Kuppern" Johannesen fra Kampen i Oslo uttalte at "sølv er nederlag". Det gjelder ikke for PS:hotell som har synliggjort f.eks. på NRK-programmet Lindmo at det de holder på med, kan bli gull.

Oda Marie Bakkene Søimer representer
 PS:hotell på en flott måte
Men for hotellet i særklasse eller håpets hotell som PS:hotellet kalles, gjelder det å få folk videre til jobb. Jørn Walmestad har sagt det veldig godt: Jeg blir lykkelig når folk sier opp; vel og merke hvis de har fått seg en jobb på et annet hotell eller på andre arbeidsplasser. Dette resultatmålet gelder også for alle andre attføringsbedrifter. Jeg våger den påstand at attføringsbedriftene har gått i front når det gjelder å måle resultater. Det viktigste målet for oss er hvor mange får vi i jobb etter bred og tett oppfølging både av arbeidssøkerne og arbeidsgivere. Dette måler vi løpende i bransjen. Ja, vi har faktisk bedre og mer tall enn myndighetene. Så har vi sammen med ASVL og Nav et benchmarkingssystem på trappene som ikke bare skal måle hvor mange som kommer i jobb, men alle fasene i attføringsprosessen. Til alt overmål tok bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO initiativet til kvalitetssikringssystemet EQUASS Assurance. Tilnærmet alle medlemsbedriftene i ASVL og Attføringsbedriftene er sertifiserte. Det blåser en kvalitetsvind om hva som virker i hele feltet. Her er bransjen vår i førersetet. 

tirsdag 24. april 2012

Ny standard for uføredebatt.

I et debattinnlegg publisert i Aftenpostens nettutgave 23. april skriver arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (AP) og stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (AP) om uføretrygd og antallet uføretrygdede. De går skarpt i rette med grumsete fordommer, lettvinte løsninger og forenklede årsaksforhold. I kortform og litt folkelig oppfatter jeg budskapet deres slik. – Stopp hetsen av uføretrygdede.  La oss heller komme videre for å hindre at folk blir unødvendig uførepensjonert. Det er ikke faktagrunnlag for å hevde at vi har en eksplosjonsartet økning i antallet uføretrygdede; i alle fall hvis vi går bak tallene.

Jeg er på bakgrunn av attføringsbedriftenes erfaringer i all hovedsak enig med Bjurstrøm og Trettebergstuen. De kommer helt sikkert til å beskyldes for å bagatellisere at vi har altfor mange som lever på passive ytelser og at langt flere kan mobiliseres til jobb. Min reaksjon er snarere motsatt.  Statsråden og stortingsrepresentanten opptrer både faktabasert og ansvarlig i dette innlegget. Å ha en uføretrygd å leve av er et adelsmerke med det norske samfunnet. Dette står ikke i motsetning til økt kraft og trykk for å bygge broer til arbeidslivet for de som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Her er det forbedringsmuligheter for oss alle inkludert regjeringen, Nav, arbeidslivet og attføringsbedriftene. Bare på den måten kan vi hindre at vi i fremtiden får et samfunn med altfor mange unødvendig uføretrygdede. Det er her vi må ha diskusjonene fremover, og ikke hvordan man skal gjøre det verst mulig for folk som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Her har Statsråd Bjurstrøm og stortingsrepresentant Trettebergstuen satt en viktig standard.

fredag 20. april 2012

Formidling

Jeg har stor tro på god samhandling mellom Nav og tiltaksbedriftene for å få flere i jobb. Det må være et høyforventningssamarbeid om best mulig attføring i alle ledd, og særlig hva angår overgang til jobb. Hverken Nav eller attføringsbedriftene kommer noen vei ved bare å være høflige med hverandre. Vi må utfordre hverandre på fag og resultat. Det er dette Aftenposten omtaler i dag. Jeg mener NAV-direktør Terje Tønnessen vil attføringsbransjen vel når han stiller tøffe krav for å få flest mulig tilbake til arbeid. Kravene fra Tønnessen og NAV Telemark er heller ikke urimelige. Tiltaksleverandørene og Nav har brukt nødvendig tid for å få dette til på en forsvarlig måte.


Dette fokuset er gunstig både for individene som skal i jobb, næringslivet som trenger arbeidskraft og samfunnet som vil ha flere i jobb og færre på unødvendig uføretrygd. Attføringsbransjen går nå i front for å få spredt beste praksis. Strevsomt for Nav og for attføringsbedriftene. Likevel. Det eneste rette.

mandag 20. februar 2012

Private arbeidsgivere er løsningen.

NHO har lansert jobbstrategien "Ringer i vannet" for å inkludere flere som sliter i ytterkanten av arbeidslivet, til jobb. Selv om 8 av 10 som kommer ut i varig jobb fra attføringsbedriftene, går til private bedrifter, setter NHO og næringslivet seg nye mål: Administrerende direktør John G Bernander sier til magasinet God Attføring i januar at "det er mer å hente for arbeidsgivere som blir klar over muligheten og kan støtte seg på den kompetansen som attføringsbedriftene representerer".


Når det gjelder arbeidsinkludering, representerer det private næringslivet mulighetene og løsningene. Man skyter langt over mål hvis man gjør private arbeidsgivere til problemet. Vel kan det være slik at næringslivet jakter enøyd på enere og ikke innkaller personer med fremmedartede navn til intervju. Likevel er det slik at private arbeidsgivere allerede ansetter mange som har slitt og viser dermed i motsetning til statlige arbeidsgivere at de gjerne vil bidra.

Sammen med NHO har likevel attføringsbransjen en jobb å gjøre. Vi må utvikle attføringstilbudene slik at vi møter næringslivets behov i enda større grad. Attføringsbransjen må bli en naturlig rekrutteringspartner for næringslivet. Næringslivet vil ha kompetent arbeidskraft. Det kan vi bidra med fordi våre kandidater tilpasses både de aktuelle jobbene og miljøet på den nye arbeidsplassen. Attføringsbedriftene har både kompetansen og nettverket for å gjøre jobben. I likhet med arbeidssøkerne etterspør næringslivet trygghet. Attføringsbransjen skal følge opp både arbeidssøkerne og arbeidsgiverne i alle faser av attføringsprosessen; også etter at vedkommende har fått jobb. Arbeidsgiverne skal aldri ansette for å være snille, men ut i fra behovet for arbeidskraft.

NHO s jobbstrategi applauderes av et samlet politisk miljø som f.eks. Raymond Johansen (AP), statsråd Hanne Bjurstrøm, Karin Andersen (SV) og Erna Solberg (H). Høyrelederen mener at hvis denne satsningen lykkes er den viktigere enn IA-avtalen. NHO har tatt på seg en stor jobb, og vi fra attføringsbransjen skal bidra til at den lykkes.

torsdag 26. januar 2012

"Alle skal med", men mange faller utenfor.

Tidligere finansminister og AP-veteran Per Kleppe mener at mye går godt i Norge, men at altfor mange faller utenfor. I et intervju med avisen Vårt Land ber han regjeringen bl.a. satse mer på innvandrere, skoletapere og rusfamilier. Jeg er enig med Kleppe i begge perspektiver. Mye går bra, men altfor mange sliter unødvendig i ytterkanten av arbeidslivet.

Å utmeisle en forbedret arbeidsinkluderingspolitikk er likevel krevende. Mange på tvers av ideologiske og partipolitiske skillelinjer er enige i at altfor mange faller utenfor. Likevel er det mye uenighet og ikke minst usikkerhet om hva som må gjøres, noe som også er godtgjort gjennom de siste reportasjer i Vårt Land.

Det synes f.eks. å være bred enighet om at man må gripe inn mye tidligere overfor personer som mister fotfeste i arbeidsmarkedet eller som ikke makter å fullføre den videregående skolen hvor 1 av 3 dropper ut.

Nøkkelen for å lykkes ligger altså i initialfasen hvor Nav sin arbeidsevnevurdering er avgjørende for å stake ut en mulig kurs mot arbeidslivet. Så viser evalueringer at Nav har store vansker med å gjøre denne tilfredsstillende. Kvaliteten på arbeidsevnevurderingene til Nav egner seg kanskje ikke som aktuelt pressestoff, men det er like fullt slik at arbeidsminister Bjurstrøm må gi klar melding til Nav og sette en frist når denne skal holde et tilfredsstillende nivå.

Hvis vi skal få flere i jobb, må vi gripe inne med arbeidsrettede tiltak så tidlig som mulig. Jo lenger man må vente, jo sjukere blir du og jo vanskeligere er det å få et vellykket resultat. I Vårt Land benekter statsråd Bjurstrøm de lange ventetidene, men det er et faktum at man i gjennomsnitt må vente rundt 2 år før personer med nedsatt arbeidsevne får arbeidsrettede tiltak. Arbeids – og velferdsetaten peker på at dobbelt så mange enn de som får tilbud i dag vil ha nytte av slike tilbud. Det kan videre dokumenteres at ordinært arbeidsledige slipper denne køen til tross for de som oftest greier å skaffe seg jobb selv. Det kan videre godtgjøres at når folk først har fått attføring etter å ha ventet i måneder og år, må de i tillegg vente mellom ulike tiltak.

Kjære statsråd Bjurstrøm og tidligere finansminister Per Kleppe. Det er dessverre i slike detaljer som f.eks. å få redusert ventetider, nøkkelen til suksess ligger. For individet som strever med å få innpass i arbeidslivet, for å bekjempe fattigdommen og for å bygge makroøkonomien. Hold gjerne fast på de grunnleggende grepene i finanspolitikken, men tidlig inngripen og større satsning på arbeidsrettede tiltak vil gi resultater. Dette er ikke "bare" utgifter på statsbudsjettet, men investeringer for å få folk i arbeid som senere arbeidsministre og finansministre vil få glede av på andre budsjettposter f.eks. i form av færre uføretrygdede.