mandag 11. april 2011

Raymond Johansen

Avisene og de politiske kommentatorene er dagen etter Arbeiderpartiets landsmøte mest opptatt av at landsmøtet sa nei til EU s postdirektiv. At Ole Gunnar Solskjær sympatiserer med AP får også bred spalteplass sammen med at partisekretær Raymond Johansen holdt en tale som virkelig engasjerte delegatene. Dagsavisen som også kan være meget kritisk både mot AP og regjeringen, er i dag full av ros på lederplass: ” I sin tale til landsmøtet lørdag slo Raymond Johansen ut i full blomst. Partisekretæren viste seg som en glimrende taler, poengtert, god og med glitrende fremføring. Med denne talen viste Raymond Johansen at han som foredragsholder er på høyde med forgjengerne Håkon Lie og Martin Kolberg”.

Jeg ble gjort oppmerksom på denne talen fordi flere av våre medlemmer som hadde hørt den ”live”, sa at Raymond Johansen hadde snakket mye om attføring, attføringsbedriftene og om å bygge broer tilbake til arbeidslivet. Så derfor stupte jeg inn på nettsidene i dag og så en glimrende opplagt partisekretær som virkelig satt fokus på de mange som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Til dundrende applaus mente han at det er et adelsmerke med det norske samfunnet at vi har en sykelønnsordning og en uføretrygd som man kan leve med. Samtidig pekte han på behovet for å bygge broer tilbake til arbeidslivet for å unngå at folk blir unødvendig uføretrygdet.

Attføringsbedriftene i NHO er og forblir partipolitisk nøytrale, men vi er ikke faglig og verdimessig nøytrale. Her traff Raymond Johansen spikeren på hodet når han pekte på at det var et spørsmål om solidaritet å legge til rette for satsning på attføring og arbeidsrettede tiltak. Jeg skal også være så ærlig at det gjorde godt å høre at attføringsbedriftene fikk så mye honnør fra høyeste hold i partiet og det til full applaus på landsmøtet. Slik går Raymond Johansen i sporene til statsråd Hanne Bjurstrøm som gjentatte ganger har fremholdt betydningen av attføring og attføringsbedrifter.

Dette forplikter. Vi skal ytterligere styrke vår faglige jobbing. Attføringsbedriftene skal fortsette å jobbe sammen med Nav og for Nav for å få flere i arbeid og aktivitet. Så håper jeg at denne politiske viljen fra Raymond Johansen og Hanne Bjurstrøm også blir bønnhørt fra resten av regjeringen og finansdepartementet i form av mer satsning på attføring og arbeidsrettede tiltak.

onsdag 6. april 2011

”Venteværelse for uføretrygd”

I en av årstalene om ”Rikets økonomiske tilstand” for noen år siden snakket daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem seg varm om at attføring er et venteværelse for uføretrygd. Jeg dristet meg da til å skrive korrigerende innlegg i flere aviser om at dette ikke stemte. Nesten halvparten får jobb etter attføring. Jeg fikk verken svar fra sentralbanksjefen eller noen av hans kvinner eller menn.

Gjedrem har rundet 60 år for en stund siden. Han er nå i følge pressen eneste søker til stillingen som Norges mektigste embetsmann. Han skal bli toppsjef (Finansråd) i Finansdepartementet; en stilling som han for øvrig kom fra da han ble utnevnt som Sentralbanksjef. Dette må være godt nytt for seniorsaken. Vi som er litt opp i årene synes da fremdeles å ha muligheter på arbeidsmarkedet selv om vi må regne med å møte større mangfold og konkurranse. På den andre siden vitner vel denne stolleken om at det sosialøkonomiske miljøet er mindre enn vi ante.

Hvis nå Gjedrem flytter tilbake til sitt gamle arbeidsmiljø og blir øverste sjef for bunkersen i Akersgata, har jeg en bønn til en annen som også fikk en toppjobb i moden alder: Finansminister Sigbjørn Johnsen. Ta en koselig samtale med Gjedrem. Når du er ferdig med handlingsregelen og andre større saker i første omgang, kan du spørre ham om følgende: Kan vi redusere veksten i antallet unødvendig uføretrygdede i fremtiden ved å gripe inn tidligere med arbeidsrettede tiltak?

Uten å fornærme kan Johnsen videre stille følgende ledende spørsmål til finansråden: Er det mulig at vi heller kan se på attføring som en investering? Kanskje er det da fremtidige års regnskapstall, andre finansministre og andre poster på statsbudsjettet (færre på uføretrygd) som får glede av avkastningen, men det får vel vi leve med Svein? Jeg har nemlig hørt at det ikke finnes lettvinte løsninger – attføring er et tålmodighetsarbeid som kan lykkes om attføringsapparatet hele tiden er der med gode tilbud. Jeg lurer forresten på om det er rett det som Arbeidsdepartementet påstår at ”bare” 3000 flere personer i arbeid og at de beholder jobben i mer enn fem år, vil utgjøre en fremtidig samfunnsgevinst på 3 milliarder kroner? Hva om vi da virkelig satser på gode arbeidsrettede tiltak for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet istedenfor å kutte? Dette er god politikk, og det er mye å spare for samfunnet. Tenk på det, Svein. Dette må vi ta drøfte med Bjurstrøm.