tirsdag 27. mai 2014

Talentutvikling for de få


Robert Eriksson har sendt ut på høring et forslag om at store deler av attføringstilbudet for personer i ytterkanten av arbeidslivet skal ut på anbud.  Eriksson hevder dette gjør at ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører som Pøbelprosjektet kan gi tilbud. Dette er en konstruert motsetning, for det er ikke noe i veien for at disse kan gi tilbud i dag som forhåndsgodkjente aktører med utbytteforbud, slik både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon gjør i dag.  Alvoret i Erikssons forslag handler faktisk ikke dypest sett om hvem som skal gi tilbud, men om hvem som skal få. Konsekvensene i andre land som har gjennomført disse endringene, er at de sterkeste får tilbud, mens innsatsen for de mest utsatte gruppene forvitrer.

I høringsnotatet kommer det klart fram at regjeringen ikke lenger vil ha egne avklarings- og oppfølgingstilbud for funksjonshemmede og de svakeste gruppene. Statsråden overser fullstendig forskjellene mellom ordinære arbeidssøkere og en uensartet gruppe mennesker som på grunn av f.eks. psykiske lidelser, rusmiddelbruk og ulike helseplager har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet. Representanter for regjeringen har nettopp påpekt behovet for å satse på de sterkeste. Anbud med press på å levere folk til jobb på kortest mulig tid vil forsterke dette. Tilbyderne vil da se på det som gir størst mulig fortjeneste, i dette tilfellet de man raskest kan få i jobb. Mens brukere som blir veiet og funnet for tunge for disse tilbudene, vil risikere å stå uten tilbud som gir mulighet til ordinær jobb. Attføringsbransjen og flere ideelle leverandører kan bli bedre, men disse har en definert samfunnsoppgave om å være der for de som sliter enten "markedene" er gode eller dårlige.

Anbudsutsetting av dette feltet gir ikke mangfold, slik også statsråden mente som ledende opposisjonspolitiker. Internasjonale erfaringer viser at dette blir enfold med få aktører og med ensidige konsepter som vinner fram. Statsråden lover at internasjonale konserner ikke skal støvsuge dette markedet, men har verken i høringsnotatet eller på annen måte forklart hvordan han skal unngå dette.

Dette er ikke, som han hevder, en liten endring. Hovedtanken bak Nav-reformen var å få flere med sammensatte og store bistandsbehov i jobb. Nå risikerer han å bruke mer penger og innsats på de mest ressurssterke brukerne og leverandørene. Kanskje statsråden hadde nådd lenger med sine forslag om han hadde utredet dette bedre og lagt det inn i den bebudede stortingsmeldingen fremfor å rushe dette gjennom en enkel forskriftsendring?

Ingen kommentarer: