fredag 25. februar 2011

OECD og gamle attføringsresultater

I følge Kunnskapsdepartementets nettsider drøfter OECD økonomiske, næringspolitiske og sosiale spørsmål som har virkning over landegrensene. OECDs statistikk regnes av mange som den beste i verden, heter det fra departementet. Jeg har derfor spisset ører når Arbeidsdepartementet med henvisning til OECD –rapporter gjentatte ganger har slått fast med skråsikkerhet at Norge i dag bruker mye penger på attføring sammenliknet med andre land uten at vi får så mye igjen for dette.


Dette er i beste fall upresist. I verste fall brukes dette for å ha argumenter for ikke å satse mer på arbeidsrettede tiltak og attføringsbransjen i årene fremover. Men det er jo uholdbart hvis rapportene man henviser til ikke er tilstrekkelig relevante. Jeg antar nemlig at den OECD-rapporten som brukes er – Activation Policies in Norway 2009 -working paper nr. 78. Såvidt jeg forstår bygger denne OECD-rapporten i hovedsak på et doktorgradsarbeid fra Lars Westlie publisert I 2008. Doktorgraden bygger igjen på datamateriale om personer som startet i arbeidsmarkedstiltak i årene fra 1993 til 2004. Man bruker altså hauggamle registerdata for å forklare situasjonen på attføringsfeltet i dag.

Attføringsfeltet har nemlig hatt en enorm faglig utvikling de siste årene. Min arbeidshypotese er økende samfunnsnytte av attføring de siste årene av mange årsaker. Jeg har ikke vitenskapelige belegg for å påstå dette, men begrenser meg til å ha det som hypotese ut i fra utviklingstrekk i bransjen og våre erfaringer og data. Kanskje det er på høy tid å undersøke fagligheten og leveringsdyktigheten i bransjen i dag for å lage en politikk for fremtiden?

mandag 21. februar 2011

Litt om Kafka og opptrekk og nedtrekk av tiltaksplasser

I romanen Slottet av Franz KAFKA strever hovedpersonen K med å finne svarene på hvorfor han i en fremmed landsby ikke får utføre sitt arbeid som landmåler slik den opprinnelige ansettelsen lyder. Ettersom svarene uteblir finner det sted en gradvis utmattelse for K og leseren settes i samme fremmedgjøringsmodus som K.

Statsråd Hanne Bjurstrøm reiste nylig på besøk til Nordland som er det fylket som har fått de største kuttene i arbeidsmarkedstiltak i 2011. Men i strid med opprinnelig plan hadde hun bare tid til møter med NAV og politikere mens attføringsbedriften Bodø Industri og ikke minst tiltaksdeltakere, sto utmattet tilbake uten å komme i dialog med statsråden. Statsråden hadde helt sikkert de beste hensikter. Likevel rammes tiltaksdeltakerne og attføringsapparatet ekstra når de heller ikke kommer i dialog og får svar på spørsmål fra dem som bestemmer.

Hvorfor kutter man i tiltaksplasser for de som sliter aller tyngst og har størst nytte av slike tilbud? Dette er det politiske og faglige spørsmål som ikke besvares. Det språklige forsvarsverket stilles også opp. NAV har for eksempel for lenge siden har erstattet begrepet KUTT til fordel for NEDTREKK i tiltaksplasser. Med slik sjargong fremmedgjøres de som skal gjennomføre kuttene. NAV og tiltaksleverandørene beskyttes mot å ta inn over seg de faglige, menneskelige, og samfunnsmessige konsekvensene av hva dette egentlig handler om.

Det er likevel NAV og attføringsbedriftenes sin forbannede plikt å kutte i tiltaksplassene når dette er bestemt av overordnet politiske myndighet. Men NAV har også som faginstans en forpliktelse å peke på hvilke konsekvenser slike kutt vil få selv om NEDTREKKENE må gjennomføres. Jeg foreslår derfor at NAV råder politikerne om å styrke attføringsfeltet fremover i form av flere tiltaksplasser slik at flere kan komme i arbeid og aktivitet. Blir dette OPPTREKK av tiltaksplasser?