fredag 18. juni 2010

DET MÅ BYGGES TI-TUSENVIS AV BROER TILTAKE TIL ARBREIDSLIVET

Jeg skylder den engasjerte bergensbyråden Christine Benedichte Meyer en stor takk for at jeg – en middelaldrende herremann - nå ”blogger meg”. Jeg skriver dette uten et snev av ironi og med respekt fordi hun har sterke meninger om attføring akkurat som meg. Hvor mye vi er enig eller uenig i når det kommer til stykket, vet jeg ikke. Men mye av det som står i kronikken hennes i DN 15. juni, er jeg rykende uenig i.

Meyer tar nemlig til orde for at vi bare kan glemme å bygge broer tilbake til ordinært arbeidsliv for de mange som har falt ut av arbeidslivet. Det er flere grunner til at jeg er uenig med henne selv om også jeg mener det er behov for flere tilrettelagte arbeidsplasser for personer som er for syke til ordinært arbeidsliv, men for friske til uføretrygd.

Det er unyansert og ikke basert på empiri når bergensbyråden slår fast at bare et fåtall av personer med rusvansker og psykiske lidelser kan komme ut i ordinært arbeidsliv på ordinære vilkår. I de senere år har i underkant av 50 % av de som er på attføring, kommet ut i jobb på ordinære vilkår i følge tall fra Nav. Det virker nesten som hun har kapitulert ved å hevde at det bare er mulig å få personer i ytterkanten av arbeidslivet tilbake til arbeid gjennom varig tilrettelagte arbeidsplasser eller varig sponsing av næringslivet. Rett nok burde flere fått anledning til å bygge sine broer tilbake til arbeidslivet ved flere tiltaksplasser, men hvorfor kaster hun vrak på det som beviselig virker? Hvorfor setter hun fornuftige tiltak opp mot hverandre?

Meyers kronikk 15, juni er en systemkritikk i følge henne selv Men den viktigste systemfeilen unnlater hun å skrive om. Nå tar det i gjennomsnitt 900 dager i følge tall fra Nav før man får tilbud om attføring. Denne systemfeilen er det viktigste hinderet for at ikke enda flere kommer tilbake i jobb og færre havner på unødvendig uføretrygd, noe som også understøttes i rapporter fra OECD.

Jeg kan heller ikke unnlate å si at kronikken hennes bærer preg av et statisk syn både på mennesker og næringsliv. Rett nok er det en rekke arbeidsoppgaver som en blind eller for den saks skyld en døv ikke kan utføre, men betyr det at en blind i utgangspunktet bare kan utføre 80 % av det som forventes av andre slik som Meyer antyder? Dette er en nedvurdering av blinde og andre funksjonshemmede som med eller uten tilrettelegging vil fungere utmerket i en rekke stillinger. Mange med psykiske lidelser, rusvansker, store lese,- og skrivevansker innehar en så stor arbeidskapital som også kan foredles og videreutvikles ved riktig og målrettet attføringsinnsats. Mange får tilført selvtillit og tar for eksempel fagbrev og vokser seg inn i arbeidslivet. Og erfaringer fra attføringsbedriftene viser også at næringslivet ansetter personer etter attføring i tusentall.

Ingen kommentarer: