torsdag 22. juli 2010

Arbeidsmarkedstiltak må bli en rettighet

Aftenposten skriver 8. juli om at det kuttes i arbeidsmarkedstiltak i Oslo. Dette skjer over hele landet, til tross for at det med økende antall langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er et stort behov for flere tiltaksplasser.


Selv om arbeidsminister Bjurstrøm er ansvarlig statsråd og Nav gjennomfører disse kuttene, er det helt feil å skylde ensidig på dem. Dette handler ikke bare om penger. Først og fremst er det budsjettsystemet som står i veien. Likevel er det regjeringen som kan initiere endringer her. I dag er det nemlig slik at finansminister Sigbjørn Johnsen bare må ta utgiftene til ytelser som f.eks livsopphold, pensjon, trygder. Disse ytelsene belaster statsbudsjettet i økende grad. Vi kan gjerne kalle dette for passive ytelser. Hvis man skal få folk over i arbeid og aktivitet og hindre ofte unødvendig uføretrygding er man avhengig av tilstrekkelige midler til arbeidsrettede tiltak. Disse er det imidlertid knapphet på og er dessuten rammestyrt i motsetning til passive ytelser. Jeg mener faktisk at dette gammeldagse budsjettsystemet er en av de viktigste årsakene til at det i dag i gjennomsnitt tar 900 dager før man får tilbud om attføring.

Jeg foreslår derfor følgende reform. Kutt ut rammestyringen av arbeidsmarkedstiltakene, og gjør disse tiltakene til en rettighet på statsbudsjettet som er utgifter som finansministeren bare må ta.

Det vil på kort sikt koste noe mer fordi utgiftene til de faglige arbeidsmarkedstiltakene kommer på toppen av utgiftene til livsopphold. Men dette vil være en aktiv investering fra regjeringen og Stortinget i å få folk i arbeid og aktivitet. Så vil finansminister Johnsen eller senere ministre få igjen på denne investeringen, men da i senere budsjettår og på helt andre poster som for eksempel redusert uføretrygding.

Så må ingen tro at dette vil bety fri flyt av penger og tiltaksplasser. Det må iverksettes tøffere kvalitetskontroll med å sende folk på rette tiltak i rett tid. Dernest må tiltaksarrangørene måles på kvalitet og resultater i langt sterkere grad enn i dag. Nav skal fremdeles bruke regneark og kontrollere tiltaksgjennomføringen, men i enda større grad bruke kompetansen sin til fag og kvalitetskontroll.

Jeg er helt enig med Høyre-leder Erna Solberg. Til Aftenpostens nettutgave 8. juli sier hun at alle som har behov for arbeidsmarkedstiltak, bør få en rett til tiltak. I hvor stor grad det er mulig å følge dette opp med en plikt, er ikke meg imot forutsatt at vedkommende er i stand til å ta imot slike tiltak. Men det er ikke poenget her som etter min mening er: En ordning hvor alle som har behov for det får arbeidsmarkedstiltak, krever at man kaster et antikvert budsjettsystem på bosset (søpla) som vi sier i Bergen.

1 kommentar:

Bjørn Paulsen sa...

Dette synes jeg var et flott innlegg av Johan Martin - på et konstruktivt og løsningsfokusert nivå.
Flott av Bransjeforeningens direktør å delta i samfunnsdebatten på denne måten hvor han stiller kritiske spørsmål til systemet og ber om at bransjen blir utfordret.