onsdag 7. juli 2010

Hva var poenget med Nav-reformen?

Statsråd Hanne Bjurstrøm satte i februar 2010 ned en ekspertgruppe som skulle se på tiltak for å bedre Navs virkemåte. Jeg har ikke noen kvalifiserte oppfatninger med hensyn til om det er rett at den grunnleggende strukturen mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene skal beholdes slik utvalget argumenterer for.

Utvalget har ellers en rekke gode forslag for eksempel mer oppgavefokusering mot arbeid og aktivitet. Likevel leser jeg innstillingen med en litt uggen følelse. Bedre IKT – ok. Bedre samhandling også riktig. Men det virker som om utvalget i for stor grad har tenkt på Nav som en ytelsesforvaltning på den ene side og et arbeidskontor for personer som har en lettere vei å gå for å få arbeid på den annen side. Nav skal gjøre en jobb for disse gruppene, men hele hensikten ned reformen var jo å legge til rette for de mange personene med sammensatte lidelser og behov som ved hjelp av Nav-reformen og nye tiltak skulle få individualiserte opplegg for å komme i arbeid og aktivitet.

Poenget med Nav-reformen var nemlig ikke en dør inn til ett kontor, men mange dører ut til arbeid og aktivitet. Man ønsket seg både en god ytelsesforvaltning (riktige penger til rette tid) og fokus på arbeid for de mange som står utenfor arbeidslivet. Selv om Nav er blitt mye bedre på begge områder under Saglies ledelse, skal jeg ikke legge skjul på at jeg særlig har vært bekymret hva angår å rendyrke innsatsen mot arbeid og aktivitet for utsatte grupper.

Arbeid er ikke bare arbeid. Vi snakker om å bygge titusenvis av broer til arbeidslivet for mange som sliter med rus, psykiatri, lese og skrivevansker m.m. Dette krever dyp kompetanse om virkemidler og ikke minst grunnleggende innsikt i hva som skal til for å få flere med sammensatte lidelser i jobb. Her trykker skoen! Det tar gjennomsnittlig 900 dager før man får tilbud om attføring og arbeidsrettede tiltak. Her er det behov for systemendringer og ikke minst en kraftig hevning av kompetansen i Nav for å treffe med riktig tiltak til rett tid. Denne kompetansen er ikke beskrevet i rapporten på en tilfredsstillende måte. Og hvis det ikke var ekspertutvalget sin oppgave, er det likevel en jobb som må gjøres.

Selv om jeg er sympatisk innstilt til å rendyrke arbeid og aktivitet, stiller jeg spørsmål om det er rett å flytte mer av de helserelaterte tjenester ut av Nav-kontorene. Hvis rus og psykiatri flyttes ut av Nav-kontorene, risikerer man nettopp å miste mobiliseringen til arbeid som ett viktig grep både av hensyn til ”pasienten” og samfunnet som trenger flere i arbeid og aktivitet. Jeg tror vi trenger kompetansekartlegging og systemendringer ( 900 dager!) for hva som kreves både av Nav og andre for å lose flere med sammensatte behov til jobb.

2 kommentarer:

Siv Andreassen sa...

denne reformen sniker seg glatt og galant inn i rekken reformer som ikke funkerer!
Kompetansereformen er et klassisk eksempel på hvor galt det kan gå! Masse byråkrati, over ett tiår arbeid og utallige millioner senere, og resultatene glimrer med sitt fravær. Byråkratene hadde rett og slett glemt å tenke ut hvordan brukerne av reformen, som ikke har jobb eller utdanning, skulle finansiere sin utdanning og heve kompetansenivået. Det hadde jo vært smart/logisk å pålegge NAV denne oppgaven, men guforby å tenke enkelt.... Reformfloppen KUP, kommer til å dø stille ut av seg selv i arkivene til byråkratiet!

Anonym sa...

ma sjekke:)