I dag får professor dr. med Per Fuggeli pris fra Fritt Ord,
og kvitterer med å angripe både styresmakter og oss velfødde ellers for vår
behandling av romfolket. Hva er det med denne mannen som tenksomt, smilende og stotrende
i år etter år har hatt en så fantastisk evne til å spissformulere seg mot det
urettferdige? Hvordan er det f.eks. mulig å gå i voldsomt forsvar for røykerne
mot moralismen til tidligere helseminister Dagfinn Høybråten og andre ved
innføringen av røykeloven samtidig som han i dag åpent erkjenner at han er glad
for at Høybråten fikk loven vedtatt?
Fuggeli er en fri intellektuell som med sin personlige
ballast og faglighet som sosialmedisiner ser samfunnet "nedenfra". Vi
har ikke så mange av denne rasen i kongeriket.
Det er derfor viktig å ta vare på dem. Vi trenger noen som Fuggeli som
slår fast at folk ikke skal skamme seg for å være ute av stand til å jobbe som
følge av sjukdom, uten å miste av synet at flere må få muligheten til å komme
tilbake til arbeidslivet. Kort og godt trenger vi spissformulert balanse i
samfunnsdebatten.
Poenget med professoren med sløyfe er ikke alltid å være
enig med ham, men å våge å diskutere vesentlige spørsmål som både river og
sliter i samfunnet og oss selv. For øvrig
tror jeg ikke Høybråten og Fuggeli er så ulike som mange kanskje tror. For
begge gjelder vel Bjørnsons strofe: "Fred er ei det beste, men at man
noget vil". Begge var og er velsignet fri for designerspråk hvor
meningsinnholdet pakkes inn for å tekkes velgere eller markedet. Både Høybråten
og Fuggeli hadde rett i kampen om røykeloven. Jeg er glad for at Professor Per
Fuggeli ikke står på valg eller tvinges til å selge sine varer for å få mest
mulig fortjeneste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar