Inkluderingskraft fra Stordalens Choice-hoteller.

FAFO-forskerne Magne Bråthen og Lise Lien har nylig lagt fram en rapport om Ringer i Vannet. Under et frokostseminar arrangert av FAFO kom det fram at Ringer i Vannet så langt har fungert positivt. Ansettelsene av personer med nedsatt arbeidsevne ser ut til å være mer solide og arbeidsmetodikken ser ut til å fungere. Rapporten inneholdt også klare forbedringsområder blant annet et bedre tallgrunnlag for hva som er oppnådd. Ringer i Vannet er også et metodeutviklingsprosjekt sett fra attføringsbransjen i NHO.  Vi skal ytterligere profesjonalisere jobbingen mot næringslivet, noe som også rapporten mener det må jobbes med fra bransjens side.

Likevel er det godt å motta ros når HR-manager i Nordic Choice Hotels Karin Sjøgren sa følgende under lanseringen: -Vi er veldig imponert. Jeg har selv jobbet med rekruttering i mange år, og opplever dette som en strukturert og profesjonell prosess.

Choice-hotellene driver et stort inkluderingsarbeid ikke bare med Ringer i Vannet, men også med innvandrere hvor hun skrøt av NAV-Grunerløkka. Hun savnet likevel engasjement fra Nav-systemet ellers. Jeg må innrømme at jeg stusset litt når Sjøgren under lanseringen nesten fikk pekefingeren på seg. Noen fra Nav mente at hun ikke hadde skjønt hvem hun skulle henvende seg til i Nav-byråkratiet.  All honnør til arbeidslivssentrene som visstnok var rette adresse å henvende seg til. Likevel må både Nav på alle plan og attføringsbedriftene forstå at næringslivet verken har eller skal ha grunnfag eller mastergrad i Nav og attføringsbyråkratiet. Vår jobb er faktisk å være på tilbudssiden for den delen av næringslivet som går i front på dette området. Og det gjør mange bl.a. Choice-hotellene.

Eriksson: Lytt til høringssvarene

Statsråd Robert Eriksson sitt høringsforslag om å sette attføringsfeltet ut på anbud, møter massiv motstand og sterk kritikk fra et meget stort flertall av høringsinstansene. Med få unntak har kommunene, arbeidslivets organisasjoner, funksjonshemmedes organisasjoner og berørte parter skrevet at dette forslaget ikke er holdbart. Noen er ikke uvillige til å prøve ut mer anbud f.eks. NHO, men de er sammen med over 80 % av høringsinstansene krystallklare på at dette forslaget ikke må behandles som en forenklet forskriftsendring. Beskjeden til statsråden er i det minste å legge dette forslaget – bedre utredet og forbedret – inn i den varslede stortingsmeldingen om hele feltet. Hvorfor slikt hastverk når regjeringen allerede har bebudet en stortingsmelding om feltet senere i høst?

På et møte 20. august i anledning feiringen av landet eldste attføringsbedrift (KIAS i Moss 60 år) sa statsråden at han og departementet nå ville gjennomgå høringsuttalelsene nøye før man tok endelig stilling. Svaret fra statsråden burde da gi seg selv hvis denne høringen har vært reell og ikke bare et skuebrød. Statsråden og til og med statsminister Erna Solberg forsikrer at høringen om endringen av arbeidsmiljøloven skal være reell (vi skal lytte til innspill fra hele samfunnet), og vi forventer at man har det samme demokratiske sinnelaget i regjeringen hva angår attføringsfeltet. Det hører jo også med til historien at regjeringen gikk til valg på forsiktige endringer av arbeidsmiljøloven f.eks med utvidet adgang til midlertidige ansettelser. Men regjeringen gikk definitivt ikke til valg på å kommersialisere attføringsområdet. Tvert imot var Eriksson og Frp motstandere av et slikt forslag.

Statsråd Eriksson står seg på alle måter best om han legger forslaget sitt inn i den bebudede stortingsmeldingen. Da får han også anledning til å argumentere langt bedre enn han har gjort i høringsforslaget sitt om hvorfor anbud på attføringsfeltet er så bra. Det vil rett og slett ikke bli forstått om regjeringen gjennomfører dette forslaget etter denne høringsrunden.

 

Talentutvikling for de få

Robert Eriksson har sendt ut på høring et forslag om at store deler av attføringstilbudet for personer i ytterkanten av arbeidslivet skal ut på anbud.  Eriksson hevder dette gjør at ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører som Pøbelprosjektet kan gi tilbud. Dette er en konstruert motsetning, for det er ikke noe i veien for at disse kan gi tilbud i dag som forhåndsgodkjente aktører med utbytteforbud, slik både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon gjør i dag.  Alvoret i Erikssons forslag handler faktisk ikke dypest sett om hvem som skal gi tilbud, men om hvem som skal få. Konsekvensene i andre land som har gjennomført disse endringene, er at de sterkeste får tilbud, mens innsatsen for de mest utsatte gruppene forvitrer.

I høringsnotatet kommer det klart fram at regjeringen ikke lenger vil ha egne avklarings- og oppfølgingstilbud for funksjonshemmede og de svakeste gruppene. Statsråden overser fullstendig forskjellene mellom ordinære arbeidssøkere og en uensartet gruppe mennesker som på grunn av f.eks. psykiske lidelser, rusmiddelbruk og ulike helseplager har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet. Representanter for regjeringen har nettopp påpekt behovet for å satse på de sterkeste. Anbud med press på å levere folk til jobb på kortest mulig tid vil forsterke dette. Tilbyderne vil da se på det som gir størst mulig fortjeneste, i dette tilfellet de man raskest kan få i jobb. Mens brukere som blir veiet og funnet for tunge for disse tilbudene, vil risikere å stå uten tilbud som gir mulighet til ordinær jobb. Attføringsbransjen og flere ideelle leverandører kan bli bedre, men disse har en definert samfunnsoppgave om å være der for de som sliter enten "markedene" er gode eller dårlige.

Anbudsutsetting av dette feltet gir ikke mangfold, slik også statsråden mente som ledende opposisjonspolitiker. Internasjonale erfaringer viser at dette blir enfold med få aktører og med ensidige konsepter som vinner fram. Statsråden lover at internasjonale konserner ikke skal støvsuge dette markedet, men har verken i høringsnotatet eller på annen måte forklart hvordan han skal unngå dette.

Dette er ikke, som han hevder, en liten endring. Hovedtanken bak Nav-reformen var å få flere med sammensatte og store bistandsbehov i jobb. Nå risikerer han å bruke mer penger og innsats på de mest ressurssterke brukerne og leverandørene. Kanskje statsråden hadde nådd lenger med sine forslag om han hadde utredet dette bedre og lagt det inn i den bebudede stortingsmeldingen fremfor å rushe dette gjennom en enkel forskriftsendring?

De siste skal bli de første

Lena Vonka i Lenas Helsepersonell A/S har ansatt flere som har slitt i ytterkanten av arbeidslivet. Gjennom NHO strategien Ringer i Vannet har hun fått dekket bedriftens arbeidskraftsbehov samtidig som bedriften leverer tunge sosiale bidrag til samfunnet.
- Det har vært lett å komme i kontakt med alle parter og det er lite skjemaer. Det blir lett å jobbe med inkludering på denne måten. Dette har fungert utmerket, sa personalsjef Christian Bratsberg på et frokostmøte i NHO nylig.
disse førjulstider må det derfor være tillatt å sitere skriften om at "de første skal bli de siste og de siste skal bli de første". NHO-bedrifter melder nemlig at mange av dem som blir ansatt etter attføring ofte blir de mest betrodde medarbeiderne. Dessuten: Mens statlige virksomheter gjør lite og ingenting for å ansette folk etter attføring, bidrar næringslivet med stor kraft.

I løpet av 2013 vil attføringsbedriftene ha bidratt til å få over 6000 i ordinær jobb, og ca. 80 % går til det private næringslivet. Dette er 1000 flere til jobb fra bransjen sammenliknet med 2012. Årsaken til forbedringen er bl.a. at NHO-strategien Ringer i Vannet begynner å sette seg i NHO-bedriftene. Samtidig jobber attføringsbransjen mer målrettet sammen med næringslivet. Riktig match mellom arbeidssøker og arbeidsgiver er nøkkelen sammen med tett oppfølging fra attføringsapparatet.

Vi kan få enda flere i jobb i 2014 hvis Nav og attføringsbedriftene kan samhandle enda bedre. Dessuten må ventetidene før arbeidsrettede tiltak bygges ned, og vi må få et mindre byråkratisk tiltakssystem. Så selv om vi i attføringsbransjen er godt fornøyd med resultatet i år, kan vi alle jobbe smartere og mer sammen for å få flere i jobb. Det gjelder Nav som må bli mer opptatt av kvalitet og resultater. Det gjelder attføringsbransjen som må tenke hvordan man kan redusere arbeidsgivers risiko i attføringsperioden for å ansette folk på ordinære vilkår. Og det gjelder det politiske Norge med arbeidsminister Robert Eriksson i spissen som må iverksette konkrete tiltak for å få folk i jobb f.eks. med komme med flere tiltaksplasser og å gi tiltaksleverandørene noenlunde forutsigbare rammevilkår.

Trekantsambandet NAV, attføringsbedriftene og næringslivet er løsningen. Der dette samarbeidet fungerer, kommer flere i jobb enn der det ikke fungerer. Det koster ingenting å lære av de beste Nav-kontorene, og vi håper at Nav sentralt blir med på denne dugnaden.

Tusenvis flere til jobb uansett regjering?

Hovedutfordringen for enhver regjering er å gripe inn tidlig med arbeidsrettede tilbud slik at folk kan komme tilbake til arbeid. Bare på denne måten kan man få ungdom og andre tilbake til jobb fremfor å havne på unødvendig uføretrygd.

Stortingsmelding 46 – Flere i Arbeid – fra statsråd Anniken Huitfeldt løser ikke alle utfordringer, men den tar tak i det aller viktigste. Flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Køene og de lange ventetidene for å få arbeidsrettede tilbud skal bygges ned, og et byråkratisk tiltaksregelverk skal endres. Dessuten skal mer av attføringen og arbeidsinkluderingen foregå i ordinært arbeidsliv med tett oppfølging både av arbeidsgivere og arbeidssøkere. Det legges også opp til å jobbe smartere, og ved å utfordre fagfeltet med flere leverandører fra frivillig sektor som f.eks. Fretex, Pøbelprosjektet og andre. Men regjeringen setter likevel foten ned for å kommersialisere denne sektoren.  Meldingen ser derfor muligheter og fremmer forslag i rett tid fordi næringslivet har stort behov for arbeidskraft, og vi har dessuten et kompetent attføringsapparat som sammen med Nav står klar for å hjelpe både arbeidssøkere og arbeidsgivere.  NHO med sine 22.000 medlemsbedrifter vil også åpne opp dørene og ansette folk etter attføring forutsatt god oppfølging og hjelp fra attføringsbedriftene og Nav.

Jeg har forståelse for at opposisjonen som ser for seg fire år i regjering, ikke vil rose forslag fra den den rød-grønne regjeringen. Mye har stått på spill i en hektisk valgkamp. Vi kommer til å utfordre de rød-grønne for konkretisere denne meldingen hvis de vinner valget. Det kommer vi også til å gjøre med en borgerlig regjering, men det er like fullt veldig gledelig at Krf så tydelig støtter opp om retningen i denne meldingen. Og det er jo heller ikke så rart fordi meldingen nettopp svarer på mye av de manglene som opposisjonen har påpekt. 

Arbeidsinkludering: Godt valgkamputspill fra de rødgrønne

Arbeidsinkludering: Godt valgkamputspill fra de rødgrønne

Flere tiltaksplasser og kortere ventetider betyr flere i jobb og færre på uføretrygd i årene fremover.

Statssekretær i Arbeidsdepartementet Norvald Mo (AP) sier til NRK i begynnelsen av juli at det er for mange som venter på arbeidsrettede tiltak.  Det ønsker regjeringen å gjøre noe med.  På landsbasis er det over 70.000 personer med nedsatt arbeidsevne som venter på arbeidsrettede tiltak. Dette er personer med helseplager, psykiske lidelser, rusvansker eller lese – og skrivevansker. Mange av disse kan faktisk loses tilbake i jobb.

Det er ikke bare behov for flere tiltaksplasser, men også mindre byråkrati. Slik kommer enda flere i jobb etter en god attføringsprosess. En økning på bare 5000 til jobb, utgjør en samfunnsøkonomisk gevinst på 5 milliarder kroner.  

Timingen er derfor god når den rød-grønne regjeringen nå varsler en offensiv med opptrapping av antallet tiltaksplasser. Næringslivet har behov for arbeidskraft.  Det står klart et kyndig attføringsapparat i bygd og by som jobber tett sammen både med den enkelte arbeidssøker og arbeidsgiver for en god jobbmatch.  NHO har utviklet en målrettet strategi – Ringer i Vannet - for mobilisering av sine medlemsbedrifter for mer og bedre arbeidsinkludering for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Det er over 20.000 NHO-bedrifter som Nav og attføringsapparatet kan spille på.

Det kan innvendes at flere tiltaksplasser og kortere ventetider er et valgkamputspill fra dagens regjering. Attføringsbedriftene i NHO mener i så fall at det er et veldig godt valgkamputspill.  Vi håper derfor de andre partiene også kommer med gode valgkamputspill for flere tiltaksplasser, kortere ventetider og flere i jobb.  

Fuggeli står heldigvis ikke på valg

I dag får professor dr. med Per Fuggeli pris fra Fritt Ord, og kvitterer med å angripe både styresmakter og oss velfødde ellers for vår behandling av romfolket. Hva er det med denne mannen som tenksomt, smilende og stotrende i år etter år har hatt en så fantastisk evne til å spissformulere seg mot det urettferdige? Hvordan er det f.eks. mulig å gå i voldsomt forsvar for røykerne mot moralismen til tidligere helseminister Dagfinn Høybråten og andre ved innføringen av røykeloven samtidig som han i dag åpent erkjenner at han er glad for at Høybråten fikk loven vedtatt?  

Fuggeli er en fri intellektuell som med sin personlige ballast og faglighet som sosialmedisiner ser samfunnet "nedenfra". Vi har ikke så mange av denne rasen i kongeriket.  Det er derfor viktig å ta vare på dem. Vi trenger noen som Fuggeli som slår fast at folk ikke skal skamme seg for å være ute av stand til å jobbe som følge av sjukdom, uten å miste av synet at flere må få muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet. Kort og godt trenger vi spissformulert balanse i samfunnsdebatten.

Poenget med professoren med sløyfe er ikke alltid å være enig med ham, men å våge å diskutere vesentlige spørsmål som både river og sliter i samfunnet og oss selv.  For øvrig tror jeg ikke Høybråten og Fuggeli er så ulike som mange kanskje tror. For begge gjelder vel Bjørnsons strofe: "Fred er ei det beste, men at man noget vil". Begge var og er velsignet fri for designerspråk hvor meningsinnholdet pakkes inn for å tekkes velgere eller markedet. Både Høybråten og Fuggeli hadde rett i kampen om røykeloven. Jeg er glad for at Professor Per Fuggeli ikke står på valg eller tvinges til å selge sine varer for å få mest mulig fortjeneste.

Viktige signaler fra statsråd Huitfeldt

Jeg har ikke tro på ytterligere kommersialisering av attføringssektoren. Det har heller ikke statsråd Anniken Huitfeldt og resten av Stortinget. Jeg er videre glad for at statsråden endelig signaliserer at det kommer en stortingsmelding som skal gi retning for dette feltet.

Hun har allerede gitt litt av denne retningen ved å påpeke behovet for resultatorientering og at de forhåndsgodkjente tiltaksleverandørene skal spille en viktig rolle. Vi støtter helhjertet opp om å bruke næringslivet som en ressurs i arbeidet med å få flere i jobb, og vi fra attføringsbransjen jobber allerede i denne retning. Men feltet må ytterligere fornyes slik at næringslivet i enda større grad kan bidra.

Nav og attføringsbransjen må jobbe sammen for å skape resultater, men jeg tror ikke veien er at Nav skal bli en egen tiltaksarrangør. Jeg mener også at det er behov for flere tiltaksplasser, og å bygge ned køene for å få tilbud. Det hører ingen steder hjemme at folk må vente i årevis for å få hjelp. Jeg håper og tror at disse perspektivene også tas med i meldingen fra Huitfeldt.

Hurra for Karea – Senter for karriereutvikling.

Arbeidstreningsbedriften i Oslo kommune gjennomgår store endringer.  De har skiftet innpakning fra i dag 1. februar hvor de kaller seg for Karea – Senter forkarriereutvikling. Dette feiret de sammen med byråd Anniken Haugli i Oslo, fylkesdirektør i Nav i Oslo Hege Farnes Hildrum, styret, ansatte og mange flere;  blant annet oss i Bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO som Karea er en del av.

 
Jeg hilser navneendringen som forøvrig ble behandlet i Rådhuset i Oslo med rekordfart, velkommen. Fokuset til attføringsbedriften Karea er nemlig å skaffe jobb og karrieremuligheter for personer som har slitt i ytterkanten av arbeidslivet. De har også fått en ny, fresh og informativ nettside som kommunisere til arbeidssøkerne, Nav og næringslivet.

Innpakning og bedre språk hjelper, men det er først og fremst på fag og resultater hvor jeg ser Karea gå i front. De har et godt, men krevende samarbeid med Nav sin tiltaksenhet i Oslo. Hurra også for denne enheten i Nav Oslo som jobber så målrettet opp mot tiltaksleverandørene. Bjeller skal ringe hver gang folk får seg jobb, tar fagbrev eller består språktester hos attføringsbedriften Karea.  Arbeidstrening i egenregi er ikke bannlyst, men først og fremst og så raskt som mulig skal folk loses videre mot trening og jobb i næringslivet.  

 En entusiastisk og dyktig stab med en god mix av nye og "eldre" medarbeidere med Knut Egil Asprusten i spissen kommer til å lykkes og vil bidra sammen med bransjen i å fornye arbeidsinkluderingsfeltet. Lykke til!  

God jul og godt nyttår med fornyet arbeidsinkludering

Takk til statsråd Anniken Huitfeldt som i sin korte tid som arbeidsminister har besøkt en rekke attføringsbedrifter som sammen med privat næringsliv får flere i jobb.  Vi håper og tror at statsråden med selvsyn har sett en bransje som fornyer attførings og arbeidsinkluderingsfeltet gjennom tett kontakt med næringslivet.

 Dette skal det bli enda mer av i 2013 bl.a. gjennom NHO-strategien Ringer i Vannet. En vellykket arbeidsinkludering må nemlig bygge på næringslivets behov for kompetent arbeidskraft og kontinuerlig attføringssupport både av arbeidsgiverne og arbeidssøkerne.

 I en siste blogg i 2012 må det være lov å være litt høytidsstemt:

Jeg tror på en ny IA-avtale – en avtale for mobilisering av partene for bedre inkludering av funksjonshemmede og personer med nedsatt arbeidsevne.

Jeg tror på Ringer i Vannet som en del av denne satsningen.

Jeg tror på tettere og bedre med samarbeid mellom attføringsbedriftene og Nav for å løse vårt felles samfunnsoppdrag.

Jeg tror på at statsråden og Stortinget lander Brofoss-utvalget for å gi retning for fremtidens politikk på området.

Jeg tror i det hele tatt på en fornyet arbeidsinkluderingsstrategi som gir muligheter til flere som sliter i ytterkanten av arbeidslivet, og jeg tror at attføringsbransjen vil være en viktig del av denne løsningen.