Litt om Kafka og opptrekk og nedtrekk av tiltaksplasser

I romanen Slottet av Franz KAFKA strever hovedpersonen K med å finne svarene på hvorfor han i en fremmed landsby ikke får utføre sitt arbeid som landmåler slik den opprinnelige ansettelsen lyder. Ettersom svarene uteblir finner det sted en gradvis utmattelse for K og leseren settes i samme fremmedgjøringsmodus som K.

Statsråd Hanne Bjurstrøm reiste nylig på besøk til Nordland som er det fylket som har fått de største kuttene i arbeidsmarkedstiltak i 2011. Men i strid med opprinnelig plan hadde hun bare tid til møter med NAV og politikere mens attføringsbedriften Bodø Industri og ikke minst tiltaksdeltakere, sto utmattet tilbake uten å komme i dialog med statsråden. Statsråden hadde helt sikkert de beste hensikter. Likevel rammes tiltaksdeltakerne og attføringsapparatet ekstra når de heller ikke kommer i dialog og får svar på spørsmål fra dem som bestemmer.

Hvorfor kutter man i tiltaksplasser for de som sliter aller tyngst og har størst nytte av slike tilbud? Dette er det politiske og faglige spørsmål som ikke besvares. Det språklige forsvarsverket stilles også opp. NAV har for eksempel for lenge siden har erstattet begrepet KUTT til fordel for NEDTREKK i tiltaksplasser. Med slik sjargong fremmedgjøres de som skal gjennomføre kuttene. NAV og tiltaksleverandørene beskyttes mot å ta inn over seg de faglige, menneskelige, og samfunnsmessige konsekvensene av hva dette egentlig handler om.

Det er likevel NAV og attføringsbedriftenes sin forbannede plikt å kutte i tiltaksplassene når dette er bestemt av overordnet politiske myndighet. Men NAV har også som faginstans en forpliktelse å peke på hvilke konsekvenser slike kutt vil få selv om NEDTREKKENE må gjennomføres. Jeg foreslår derfor at NAV råder politikerne om å styrke attføringsfeltet fremover i form av flere tiltaksplasser slik at flere kan komme i arbeid og aktivitet. Blir dette OPPTREKK av tiltaksplasser?