I følge Kunnskapsdepartementets nettsider drøfter OECD økonomiske, næringspolitiske og sosiale spørsmål som har virkning over landegrensene. OECDs statistikk regnes av mange som den beste i verden, heter det fra departementet. Jeg har derfor spisset ører når Arbeidsdepartementet med henvisning til OECD –rapporter gjentatte ganger har slått fast med skråsikkerhet at Norge i dag bruker mye penger på attføring sammenliknet med andre land uten at vi får så mye igjen for dette.
Dette er i beste fall upresist. I verste fall brukes dette for å ha argumenter for ikke å satse mer på arbeidsrettede tiltak og attføringsbransjen i årene fremover. Men det er jo uholdbart hvis rapportene man henviser til ikke er tilstrekkelig relevante. Jeg antar nemlig at den OECD-rapporten som brukes er – Activation Policies in Norway 2009 -working paper nr. 78. Såvidt jeg forstår bygger denne OECD-rapporten i hovedsak på et doktorgradsarbeid fra Lars Westlie publisert I 2008. Doktorgraden bygger igjen på datamateriale om personer som startet i arbeidsmarkedstiltak i årene fra 1993 til 2004. Man bruker altså hauggamle registerdata for å forklare situasjonen på attføringsfeltet i dag.
Attføringsfeltet har nemlig hatt en enorm faglig utvikling de siste årene. Min arbeidshypotese er økende samfunnsnytte av attføring de siste årene av mange årsaker. Jeg har ikke vitenskapelige belegg for å påstå dette, men begrenser meg til å ha det som hypotese ut i fra utviklingstrekk i bransjen og våre erfaringer og data. Kanskje det er på høy tid å undersøke fagligheten og leveringsdyktigheten i bransjen i dag for å lage en politikk for fremtiden?
1 kommentar:
Dette er svært viktige momenter. De ulike variablene i OECD sine rapporter har den svakheten at de ofte skal kunne brukes på tvers av landegrensene. Noe av målsetningen med disse rapportene er nettopp av de skal ha en internasjonal og komparativ nytteverdig. Dette gjør at særnorske variabler ikke blir tatt med og tallene blir dermed som Leikvoll her skriver i bestefall upresise. Å bruke gammelt tallmateriale tenderer til useriøst sett i lys av den utviklingen vi har hatt i arbeidsmarkedet siste ti til 20 årene. Siste finanskrise startet jo i 2008, når rapportens siste data var samlet inn!
Legg inn en kommentar