torsdag 31. mars 2011

Uforståelige navneskifter

Det var en sann fryd å lese Aftenposten-journalisten Ulf Andenæs sin kommentar i Aftenposten i dag hvor han bl.a skriver: Noen hevder at det begynte da halve Veivesenet skiftet navn til Mesta. Veivesenet kan bebreides for mye, men vi skjønte hva de drev med. Så skriver han tankevekkende videre om nye organisasjoner som får nye navn og logoer og repliserer ironisk: Det dugde ikke så bra lenger med navn så trauste at hvem som helst i allmuen kunne forstå dem. De nye navn var for de innvidde. Og jeg tilføyer for egen del: Dette blir penger i kassen for en ny vekstnæring i kongeriket: Merkevarebyggerne.
Mens begrepet attføring systematisk renses bort i språket til NAV og offentlig regelverk, har organisasjonen for landets 110 attføringsbedrifter standhaftig holdt stand mot alskens moderne merkevarebyggere. Vi opererer ikke under dekknavn i 2011. Med stolthet bærer vi navnet Attføringsbedriftene i NHO. Attføringsbegrepet kan vel også misforstås fordi dagens attføring handler vel så mye om å mobilisere yngre personer som aldri har vært i fast jobb til arbeid og aktivitet som å føre folk tilbake til arbeid. Likevel er begrepet innarbeidet og presist. Jobben til attføringsbedriftene er nemlig å bistå mange som sliter i ytterkanten av arbeidslivet med helseplager, rusvansker og lignende til å ta den lange veien tilbake til arbeidslivet. Vi skal utstyre dem med kompetanse, selvtillit, og vi skal sørge for at næringslivet får god arbeidskraft og AS Norge flere skattebetalere.

Dette er attføring. Denne jobben gjør vi for individ og samfunn. Og dette forstår allmuen. Så er det vår oppgave å forklare at attføringsmetodene har hatt en rivende utvikling som i dag er like mye kompetanseoppbygging i tett tilknytning til arbeidslivet som tradisjonell arbeidstrening. Jeg synes i alle fall ikke at vi skal kaste bort arvesølvet ved å bruke uforståelige navn som tar fokus bort fra den viktige samfunnsjobben vår og som er attføringsbedriftenes primære oppgave nemlig: Attføring.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kanskje "fram-føring" dekker den jobben som gjøres, bedre enn attføring? Jobber med Vilje Viser Vei, og ungdommene våre sliter med å komme seg opp av senga, ut av gutterom og dataspill, og komme seg videre..Flere har reagert på ordet attføring, at de er på en attføringsbedrift. Vi vil prøve å føre dem inn i et aktivt samfunnsliv, -og det er en viktig del av livet her på bedriften.

Lars Sandvik sa...

Jeg tror ikke at ordet "attføring" i seg selv er problematisk. Jeg har selv blitt ført attende (til arbeid) gjennom en lengre prosess. Som ny-kræsjet småbarnsfar og på attføring var det ikke begrepet som var problemet, men at jeg ikke kunne si at jeg var i jobb.
Jeg arbeider nå som veileder i attføring selv, og ser at; ja det oppleves for mange problematisk å være på attføring, men det er forde man er "utenfor" arbeidslivet. Inntill vi finner et begrep som som endrer den faktiske situasjonen tenker jeg at "attføring" får holde.