Kjempeutbytte av å eie en attføringsbedrift.

Flertallet i Hordaland Fylkeskommune har vedtatt at de ikke lenger ønsker å være eiere av attføringsbedriftene. Begrunnelsen er bl.a. at fylkeskommunen ikke lenger har ansvaret i denne sektoren; jf sak i Bergens Tidende


Jeg har vansker med å forstå dette ettersom fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring hvor 1 av 3 dropper ut av videregående skole. Attføringsbedriftene i Hordaland og i resten av landet jobber med frafallselever, men etter min mening burde denne ressursen vært utnyttet i enda større grad. Det finnes nemlig en hel del elever som ikke burde vært innom videregående skole i det hele tatt, men heller fått sin opplæring i attføringsbedrifter og næringslivet. Slik blir ungdommene tatt med i reell verdiskapning og praktisk opplæring som skolen ikke har mulighet til. Samtidig får disse elevene tilført teori og hjelp med lese og skrivevanskene sine i et miljø som nettopp ikke likner på skole hvor frafallseleven ofte har møtt nederlag. Her er jeg helt på linje med byrådslederkandidat fra arbeiderpartiet i Hordaland, Ruth Grung. Jeg kan for øvrig legge til at landets attføringsbedrifter er helt i førersetet og langt bedre enn skolene når det gjelder karriereveiledning for ungdommer og voksne også for den saks skyld.

Det er likevel ikke min oppgave å konkludere med hensyn til om attføringsbedriftene skal være eid av kommunene eller fylkeskommunene. Her er Høyres Tom Christer Nilsen forbilledlig klar når han sier til BT at om ikke kommunene vil overta, så vil Hordaland Fylkeskommune fortsette eierskapet sitt.

Utbytte for eierne av en attføringsbedrift er ikke profitt i snever forstand ettersom overskuddet skal reinvesteres i virksomheten. Dette er heldigvis alle i partier i Hordaland og resten av landet enige i. Hvor ligger så ”utbyttet” for eierne? Færre på sosialhjelp og flere ungdommer som kommer seg i arbeid og færre på uføretrygd. Dette er den beste fortjenesten som både kommunen og fylkeskommunen kan hente ut.

Statsbudsjettet 2012

Attføringsbedriftene har skrevet et brev til statsråd Hanne Bjurstrøm hvor vi forventer et tiltaksløft for 2012. Når statsbudsjettet legges fram i oktober håper vi å kunne gratulere statsråden med gjennomslag for flere tiltaksplasser. Hun har i hvert fall mange gode argumenter og mange allierte som mener at noe må gjøres på dette området, for eksempel LO og Arbeids- og Velferdsdirektoratet.

Nå har regjeringen også en gedigen mulighet fordi det er så mange på arbeidsavklaringspenger, og som kan komme i jobb med riktig tilbud. Det nye grepet regjeringen har foretatt med den nye arbeidsevnevurderingen og den nye stønaden arbeidsavklaringspenger er fornuftige fordi det retter fokus mot arbeid og aktivitet. Men disse ordningene vil kun lykkes hvis det følges opp med tilstrekkelig gode arbeidsmarkedstiltak.

Nå tar jeg sommerferie. Jeg er tilbake i midten av august med nye fraspark.

Jekk deg litt ned Eddi Eidsvåg

Attføringsbedriften Rana Produkter er i gang med et forprosjekt sammen med andre gode krefter i Rana for å få ungdom tilbake til arbeidslivet. Det får Eddi Eidsvåg til å tenne på alle pluggene, og nå vil han sende en advokat på ranaværingene for å beskytte sitt eget forretningskonsept (pøbelprosjektet). Eddi Eidsvåg er en dyktig foredragsholder. Han må gjerne beskytte prosjektet sitt, men jeg har likevel to råd til ham. Hvis han ikke vil at andre skal inspireres av ham, må han slutte å holde foredrag! Pøbelprosjektet har fått mye til, men det er også andre som kan jobbe med ungdom og andre som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Kanskje kan Eidsvåg lære av andre som også har kompetanse?


Rana Produkter har nemlig drevet med attføring for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet i årtier. Bedriften formidler om lag 50 % tilbake jobb, og har høy kompetanse. Det har også samarbeidspartneren Frikult i Rana som Rana Produkter skal samarbeide i det aktuelle prosjektet. At disse sammen med Nav og gatediakonen i Rana i tillegg til egen kompetanse også lar seg inspirere av Eddi Eidsvåg, synes jeg vitner om modenhet og åpenhet. Ja, det er faktisk slik verden drives fremover.

I regi av attføringsbedriftene drives for eksempel karriereveiledning etter fastsatt sertifisering og moderne prinsipper, men det hadde ikke falt oss inn å nekte andre å drive med karriereveiledning. I attføringsbransjen har vi utviklet verktøy på en rekke områder som for eksempel å kombinere lese og skriveopplæring med arbeidstrening, kosthold og livsstil, personlig økonomi. Listen kunne gjøres lenger, men vi i attføringsbransjen er ikke så teite at vi tror at vi er de eneste som ”kan”. Dessuten er det rett og slett i samfunnets interesse at flere driver med god attføring for å få folk tilbake til arbeidslivet. Her er Eddi Eidsvåg en av mange flinke aktører. En av attføringsbedriftene våre – Durapart A/S i Arendal – drev for eksempel fram et prøveprosjekt hvor man koplet helse og arbeid på en ny måte. Dette ”stjal” en samlet arbeids-, og sosialkomite. Stortinget gjorde dette altså til et nytt arbeidsmarkedstiltak for hele landet både for sykemeldte og personer utenfor arbeidslivet. Dette tiltaket heter Arbeidsrettet Rehabilitering, og langt flere aktører enn attføringsbedriftene driver nå med dette. Skulle vi holdt krampaktiv på at dette var vårt? Nei; vi sier heller takk til Stortinget som gjorde dette landsomfattende!

Det er mulig at vi i Attføringsbedriftene er litt naive når vi ikke beskytter attføringsideene våre. Kanskje har det sammenheng med at attføringsbedriftene er samfunnsbedrifter som ikke har profitt som formål? Uansett må det likevel være slik at ulike aktører må lære av hverandre for å få gode resultater både for ungdom og samfunnet.

”Tiltaksplasser er ikke nok”

Statsråd Hanne Bjurstrøm svarer på kritikken om manglende tiltaksplasser ved å peke på at arbeidslivet også må åpne sine porter for ulike typer mennesker i Dagsavisen 24.juni. Regjeringen kan nemlig ikke stå med hele regningen alene i form av flere tiltaksplasser fremholder hun. Jeg forstår enhver statsråds sitt behov for å holde igjen i økningen av offentlige bevilginger. Og statsråd Bjurstrøm er dessuten positiv annerledes enn mange av sine forgjengere i statsrådsstolen når hun hele tiden er så opptatt av resultater fremfor alskens utspill. Derfor fokuserer hun - som oss i attføringsbransjen - på kvalitet, resultater og leveringsdyktighet. Ja, hun går til og med lengre når hun utfordrer attføringsapparatet til å arbeide enda mer jobbmatchende for å åpne næringslivets dører. I alle disse spørsmål vil hun ha en tydelig alliert i bransjeorganisasjonen Attføringsbedriftene i NHO.

Likevel er det noe som ikke stemmer med resonnementet hennes. Det er ikke slik at de som virkelig sliter i utkanten av arbeidslivet kan overlates til seg selv. Arbeidslivet forventer kvalifiserte medarbeidere og ikke minst et kyndig attføringsapparat som både følger opp personen og bedriften. Mange kommer seg i jobb nettopp etter slik tiltaksinnsats. Samarbeidet mellom attføringsbedriftene G4S Aviation og attføringsbedriften Orbit Arena på Romerike er ett eksempel. Vi har tusenvis av andre eksempler. I denne situasjonen er det statsrådens oppgave å få mer kvalitet for hver krone, men nå er det også hennes jobb å sørge for et tiltaksløft i årene fremover. Hun har mange gode argumenter, og mange allierte. Og samfunnsgevinsten er stor. Vi forventer en offensiv satsning og en opptrappingsplan på området i statsbudsjettet for 2011.

Lytt til Nav

Det er ikke hverdagskost når toppledelsen i Nav offentlig slår fast at tiltakskutt kan gi flere uføre. Regjeringen og Stortinget bør derfor lytte til sosialøkonomen og assisterende arbeids, - og velferdsdirektør Yngvar Åsholt som ikke bare ser behov for flere tiltaksplasser i årene fremover, men også en flerårig opptrappingsplan på området. Dette uttaler han i et intervju i siste nummer av magasinet for ansatte i Nav - MEMU.

Fagdirektoratet ved Åsholt går så langt som å hevde at ”dobbelt så mange som de som i dag deltar på tiltak, kan ha behov for arbeidsrettet bistand” Og konsekvensene blir store om regjeringen ikke nå tar tak: ”Det er et underskudd på tiltaksplasser, og mens brukerne venter på plass øker risikoen for å havne varig utenfor arbeidslivet”, sier Åsholt. Attføringsbedriftene har lenge påpekt attføring og arbeidsrettede tiltak for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet er en investering. Denne samfunnsgevinsten får ikke finansminister Sigbjørn Johnsen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tilbake umiddelbart, men i senere budsjettår og på andre poster enn der pengene ble investert for eksempel i form av reduserte utgifter til uføretrygd i fremtiden.

Man kan ikke legge skjul på at den rød-grønne-regjeringen ikke har levert på dette området. Antallet tiltaksplasser har stått på stedet hvil de siste 5 årene. For 2010 gikk man til og med til det ekstraordinære skrittet å kutte i tiltaksplasser for personer som hadde aller mest behov for attføringstilbud. Heldigvis rettet man dette opp ved revidert nasjonalbudsjett, men det er et objektivt behov for et kraftig tiltaksløft for å hindre unødvendig uføretrygdede i tiden fremover. Utredning på utredning snakker om behovet for aktivitet for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Da er det på tide å gjøre noe med dette.

Og det er flere gode grunner til at timingen nå er god. Norge inne i en høykonjunktur med stort behov for arbeidskraft. Vi har et attføringsapparat som jobber tett opp mot arbeidslivet og som allerede får mange i jobb. Og så har vi et stadig mer kompetent Nav som jobber sammen med attføringsleverandørene for å skape gode resultater. Og ikke minst: Det finnes nå faglige muskler i Nav til å levere resultater på det som egentlig er hensikten med hele reformen: Flere i arbeid og aktivitet.

Kan veksten i antallet uføretrygdede stanses?

Uføremeldingen legges fram i morgen. Den vil heldigvis slå ring om uføretrygden. Karin Andersen (SV) og Raymond Johansen (AP) har sagt det før, og jeg er helt enig: En uføretrygd som man kan leve av, er et adelsmerke med det norske samfunnet. Jeg er derfor også enig med seniorforsker Knut Røed fra Frischsenteret som uttaler til Klassekampen 25.mai at det beste er ….å kombinere en høy kompensasjonsgrad ( les en uføretrygd å leve av) med aktiviserende ordninger for eksempel gradert sykemelding.


Jeg tror at regjeringen i morgen også vil legge fram forslag som gjør det lettere å kombinere arbeid og trygd. Det er bra, men et perspektiv drukner i den ofte unyanserte uføredebatten: Hva kan vi gjøre for å hindre unødvendig uføretrygdede i fremtiden?

Etter min mening er det helt urealistisk å tro at vi kan redusere antallet uføretrygdede i årene fremover. Men en så høy sysselsetting som vi har i Norge og med en aldrende befolkning sier det nesten seg selv. Likevel er det mulig å stanse veksten i antallet uføretrygdede, men det krever kraftfulle investeringer som samfunnet først vil få avkastning på etter noen år i form av redusert vekst i antallet uføretrygdede. Vi trenger mer satsning på aktiviserende tiltak som for eksempel gradert sykemelding og det nye tiltaket Arbeidsrettet Rehabilitering som nå sliter med pusteproblemer som følge av manglende bevilgninger. Vi trenger kort og godt en mer offensiv attføringspolitikk for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Dette må bety langt flere tiltaksplasser, reduserte ventetider og enda mer satsning på jobbmatchende attføringstilbud.

Kvalitetssikring av attføringstjenester og agurkens krumming.

Jeg skal i denne omgang la ligge at det var attføringsbransjen selv som har måttet drive fram systemer for kvalitetssikring av attføringstjenester – et krav som vel egentlig burde kommet fra oppdragsgiveren vår; nemlig arbeidsmarkedsmyndighetene. Nav fortjener likevel honnør for at etaten nå ser verdien av dette. Vi regner derfor at det får konsekvenser for de leverandører som ikke har funnet det bryet verdt med å få sertifisering innen 31. desember 2011. Man har de merkeligste krav og forordninger for eksempel om agurkens lengde og krumming. Da tar det tar seg rett og slett ikke ut at man tillater slendrian i kvalitetssikring av tjenester for å bidra til at mennesker kan komme tilbake til arbeid.

En fersk Econ-rapport peker nemlig på at innføringen av EQUASS ASSURANCE har ført til kvalitetsforbedring og økt innovasjon i attføringsfeltet. Systemet gir nemlig Nav-kontorene en unik mulighet til å påvirke tiltaksleverandørene for ytterligere forbedring av tjenestene.


Nav stiller derfor nå krav om at alle som leverer tjenester innenfor skjermet sektor fra 1.1.2012 skal være kvalitetsgodkjente gjennom et kvalitetssikringssystem med eksterne revisjon. Både attførings, og vekstbedriftene anbefaler Equass Assurance både fordi dette systemet er meget dynamisk og fordi det sterkt fokuserer på hva bedriftene gjør for å tilpasse tjenestene til individenes behov. Så er likevel Equass Assurance bare et minstekrav for kvalitet.

Onde tunger vil ha det til at attføringsbransjen tok initiativet til kvalitetssikring av attføringstjenester med ekstern revisjon for å hindre at andre enn attføringsbedriftene slipper til på attføringsområdet. Dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Men selv om dette nå skulle ha vært vårt motiv, kan jo uansett ikke dette være et saklig argument mot systemer for kvalitetssikringssystemer med kontinuerlig forbedring av attførings og velferdstjenester. Og hvorfor stiller man ikke krav om slike systemer til alle som leverer arbeidsmarkedstjenester til Nav?

Raymond Johansen

Avisene og de politiske kommentatorene er dagen etter Arbeiderpartiets landsmøte mest opptatt av at landsmøtet sa nei til EU s postdirektiv. At Ole Gunnar Solskjær sympatiserer med AP får også bred spalteplass sammen med at partisekretær Raymond Johansen holdt en tale som virkelig engasjerte delegatene. Dagsavisen som også kan være meget kritisk både mot AP og regjeringen, er i dag full av ros på lederplass: ” I sin tale til landsmøtet lørdag slo Raymond Johansen ut i full blomst. Partisekretæren viste seg som en glimrende taler, poengtert, god og med glitrende fremføring. Med denne talen viste Raymond Johansen at han som foredragsholder er på høyde med forgjengerne Håkon Lie og Martin Kolberg”.

Jeg ble gjort oppmerksom på denne talen fordi flere av våre medlemmer som hadde hørt den ”live”, sa at Raymond Johansen hadde snakket mye om attføring, attføringsbedriftene og om å bygge broer tilbake til arbeidslivet. Så derfor stupte jeg inn på nettsidene i dag og så en glimrende opplagt partisekretær som virkelig satt fokus på de mange som sliter i ytterkanten av arbeidslivet. Til dundrende applaus mente han at det er et adelsmerke med det norske samfunnet at vi har en sykelønnsordning og en uføretrygd som man kan leve med. Samtidig pekte han på behovet for å bygge broer tilbake til arbeidslivet for å unngå at folk blir unødvendig uføretrygdet.

Attføringsbedriftene i NHO er og forblir partipolitisk nøytrale, men vi er ikke faglig og verdimessig nøytrale. Her traff Raymond Johansen spikeren på hodet når han pekte på at det var et spørsmål om solidaritet å legge til rette for satsning på attføring og arbeidsrettede tiltak. Jeg skal også være så ærlig at det gjorde godt å høre at attføringsbedriftene fikk så mye honnør fra høyeste hold i partiet og det til full applaus på landsmøtet. Slik går Raymond Johansen i sporene til statsråd Hanne Bjurstrøm som gjentatte ganger har fremholdt betydningen av attføring og attføringsbedrifter.

Dette forplikter. Vi skal ytterligere styrke vår faglige jobbing. Attføringsbedriftene skal fortsette å jobbe sammen med Nav og for Nav for å få flere i arbeid og aktivitet. Så håper jeg at denne politiske viljen fra Raymond Johansen og Hanne Bjurstrøm også blir bønnhørt fra resten av regjeringen og finansdepartementet i form av mer satsning på attføring og arbeidsrettede tiltak.

”Venteværelse for uføretrygd”

I en av årstalene om ”Rikets økonomiske tilstand” for noen år siden snakket daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem seg varm om at attføring er et venteværelse for uføretrygd. Jeg dristet meg da til å skrive korrigerende innlegg i flere aviser om at dette ikke stemte. Nesten halvparten får jobb etter attføring. Jeg fikk verken svar fra sentralbanksjefen eller noen av hans kvinner eller menn.

Gjedrem har rundet 60 år for en stund siden. Han er nå i følge pressen eneste søker til stillingen som Norges mektigste embetsmann. Han skal bli toppsjef (Finansråd) i Finansdepartementet; en stilling som han for øvrig kom fra da han ble utnevnt som Sentralbanksjef. Dette må være godt nytt for seniorsaken. Vi som er litt opp i årene synes da fremdeles å ha muligheter på arbeidsmarkedet selv om vi må regne med å møte større mangfold og konkurranse. På den andre siden vitner vel denne stolleken om at det sosialøkonomiske miljøet er mindre enn vi ante.

Hvis nå Gjedrem flytter tilbake til sitt gamle arbeidsmiljø og blir øverste sjef for bunkersen i Akersgata, har jeg en bønn til en annen som også fikk en toppjobb i moden alder: Finansminister Sigbjørn Johnsen. Ta en koselig samtale med Gjedrem. Når du er ferdig med handlingsregelen og andre større saker i første omgang, kan du spørre ham om følgende: Kan vi redusere veksten i antallet unødvendig uføretrygdede i fremtiden ved å gripe inn tidligere med arbeidsrettede tiltak?

Uten å fornærme kan Johnsen videre stille følgende ledende spørsmål til finansråden: Er det mulig at vi heller kan se på attføring som en investering? Kanskje er det da fremtidige års regnskapstall, andre finansministre og andre poster på statsbudsjettet (færre på uføretrygd) som får glede av avkastningen, men det får vel vi leve med Svein? Jeg har nemlig hørt at det ikke finnes lettvinte løsninger – attføring er et tålmodighetsarbeid som kan lykkes om attføringsapparatet hele tiden er der med gode tilbud. Jeg lurer forresten på om det er rett det som Arbeidsdepartementet påstår at ”bare” 3000 flere personer i arbeid og at de beholder jobben i mer enn fem år, vil utgjøre en fremtidig samfunnsgevinst på 3 milliarder kroner? Hva om vi da virkelig satser på gode arbeidsrettede tiltak for personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet istedenfor å kutte? Dette er god politikk, og det er mye å spare for samfunnet. Tenk på det, Svein. Dette må vi ta drøfte med Bjurstrøm.

Uforståelige navneskifter

Det var en sann fryd å lese Aftenposten-journalisten Ulf Andenæs sin kommentar i Aftenposten i dag hvor han bl.a skriver: Noen hevder at det begynte da halve Veivesenet skiftet navn til Mesta. Veivesenet kan bebreides for mye, men vi skjønte hva de drev med. Så skriver han tankevekkende videre om nye organisasjoner som får nye navn og logoer og repliserer ironisk: Det dugde ikke så bra lenger med navn så trauste at hvem som helst i allmuen kunne forstå dem. De nye navn var for de innvidde. Og jeg tilføyer for egen del: Dette blir penger i kassen for en ny vekstnæring i kongeriket: Merkevarebyggerne.
Mens begrepet attføring systematisk renses bort i språket til NAV og offentlig regelverk, har organisasjonen for landets 110 attføringsbedrifter standhaftig holdt stand mot alskens moderne merkevarebyggere. Vi opererer ikke under dekknavn i 2011. Med stolthet bærer vi navnet Attføringsbedriftene i NHO. Attføringsbegrepet kan vel også misforstås fordi dagens attføring handler vel så mye om å mobilisere yngre personer som aldri har vært i fast jobb til arbeid og aktivitet som å føre folk tilbake til arbeid. Likevel er begrepet innarbeidet og presist. Jobben til attføringsbedriftene er nemlig å bistå mange som sliter i ytterkanten av arbeidslivet med helseplager, rusvansker og lignende til å ta den lange veien tilbake til arbeidslivet. Vi skal utstyre dem med kompetanse, selvtillit, og vi skal sørge for at næringslivet får god arbeidskraft og AS Norge flere skattebetalere.

Dette er attføring. Denne jobben gjør vi for individ og samfunn. Og dette forstår allmuen. Så er det vår oppgave å forklare at attføringsmetodene har hatt en rivende utvikling som i dag er like mye kompetanseoppbygging i tett tilknytning til arbeidslivet som tradisjonell arbeidstrening. Jeg synes i alle fall ikke at vi skal kaste bort arvesølvet ved å bruke uforståelige navn som tar fokus bort fra den viktige samfunnsjobben vår og som er attføringsbedriftenes primære oppgave nemlig: Attføring.